Må Han se dine gaver,
og alt godt du har gjort.
Må Han mette ditt hjertes lengsel,
og la dine planer lykkes.

Jeg fryder meg over frelsen,
løfter seiersbanneret høyt.
Herren gjør frelsende storverk,
under ved Sin høyre hånd.

Noen priser idoler,
andre store menn,
men jeg priser Herren,
og Hans store Navn.

De vil synke og falle,
jeg stå stødig og trygt.
Når jeg roper til Herren,
hører Han det minste sukk.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Herrens rettledninger er rette,
de skaper glede når vi følger dem.
Hans bud gir lys til vårt øye,
så vi ser hvor veien fører hen.

Gudsfrykt holder hjertet rent,
mer verd enn gull er Herrens Ord.
De er søtere enn honning,
og gir sødme til vårt liv her på jord.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Du er min Klippe,
der jeg står trygt,
en festning i stormen,
i mørket en lykt.

Som et skjold Du meg dekker, med frelsende kraft.
Når dødens rep omspender,
Når strømmens styrke forferder,
Når dødsrikets rep omringer,
Når dødens snarer truer.
Da kommer du Herre med hast.

Du bøyer himmelen og stiger ned,
legger mørket under din fot.
Båret av vindens vinger,
lar Du oss kjenne Din styrke, Ditt mot.

Fra det høye rekker Du ut Din hand,
holder meg fast i Ditt grep.
Drar meg opp av det dype vann.
Frir meg ut fra de listige knep.

Du lar min lampe skinne om natten,
Du lyser opp i mitt mørke hver kveld.
Din stråleglans om meg skinner,
Du er mitt sanne kildevell.

Til fritt rom fører du meg ut,
omspenner meg med styrke og mot.
Mine føtter er som hindene,
og på høyden setter du min fot.

Du gjør rommet vidt for mine skritt,
mine ankler svikter ei.
Det er din mildhet som gjør meg stor.
Du er alltid her hos meg.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Du har ransaket mitt hjerte,
prøvd min sjel mens jeg sov.
Du har søkt inn i mitt innerste dyp,
og det du fant der inne i mitt hjertes skjul,
var Kristi fullkomne lov.

Det mitt indre er fullt av,
vil min munn tale ut.
Derfor metter jeg mitt indre med Deg.
Mitt ord det er Kristus,
jeg hører Hans røst,
og Hans stemme det er mitt bud.

Hold mine skritt fast i Dine fotspor,
støtt min fot fra å trå feil.
I underfulle gjerninger,
viser Du Din miskunn.
Og en tilflukt har Du blitt for meg.

Vokt meg som Din øyensten.
Skjul meg under Dine vinger trygt.
Når døden lurer på mitt liv,
og truer med sin lammende frykt.
Når ødeleggelse søker å finne min kropp,
når sykdom slår mitt liv over ende,
lik en løve ivrig etter å rive i stykker,
og ned i døden meg sende.

Mot dette har Du reist Deg Herre.
Du har betalt lidelsens pris.
Smertene tok Du personlig på Deg,
for å frelse min sjel og gi liv.

I rettferdighet får jeg skue Ditt ansikt,
og når jeg våkner opp fra min søvn,
skal jeg mettes ved synet av Din skikkelse,
så herlig og så skjønn.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Som Kongens brud har jeg blitt arving,
jeg skal nyte den med Deg.
En herlig arv har jeg i vente,
den Du vokter nå for meg.

Takk for visdom til å forvalte,
selv om natten gir Du meg råd.
Jeg setter Deg alltid for meg,
Du er ved min side hvor jeg går.

Dette fyller meg med glede,
og min ære fryder seg,
og jeg vet at selv min kropp,
finner tryggheten hos Deg.

Du vil aldri overgi mitt liv til døden,
men evig får jeg leve innfor Deg.
For du leder mine skritt
inn på livet og sannhetens vei.

Fylde av glede er det foran Ditt ansikt,
livsalighet i Din nærhet,
der vil bo og der vil jeg leve,
fra nå og i all evighet.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Den som vandrer uten skyld.
Den som ren og rettferdig er.
Den som er sann og tro i sitt hjerte.
Den som ikke taler stygt om andre.
Den som ikke sårer sin neste.
Den som ikke forakter sin venn.
Den som avskyr det onde.
Den som har hellig frykt for Gud.
Den som står ved sitt ord om det koster.
Den som ikke viser grådighet.
Den som ikke utnytter noen i nød.

Men hvem kan leve slik som dette?
Hvem kan oppfylle disse bud?

De som har blitt renset i blodet.
De som har blitt rettferdiggjort av nåde.
De som har fått sin skyld betalt for evig.
De som har blitt fullkommengjort i Guds kjærlighet,
tross sine gjentatte feilsteg.
De skal aldri rokkes, men leve og bo i Guds nærhet for evig.

© Ingvill Åshammer Sandbye

De sier Du ikke finnes,
at Du aldri har vært til.
Men mitt hjerte forteller meg noe annet,
tent i brann av Din hellige ild.

En dag vil de gripes av redsel,
en dag vil de endelig forstå.
At frelsen var å finne hos Herren,
at der var det nåde å få.

Som fange av verdens dårskap,
har Du satt meg endelig fri.
Min fryd skal lyde i himmelen,
min glede til evig tid.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Over meg mine sorger skal ikke få seire.
Den onde får ikke fryde seg over mitt fall.
For jeg setter min lit til Herrens miskunn,
inn til Hans hvile mitt hjerte er kalt.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Herren står opp for den svake,
deres sukk og nød har Han sett.
La meg se det samme,
la meg forsvare den svakestes rett.

Herrens ord er rene,
den sannhet jeg setter først.
Når Hans ord blir til mine,
vil min tale bli til trøst.

Herren bevarer den som vakler,
Han vokter sin svake hjord.
Han beskytter sine barn
og bevarer dem ved sitt ord.

© Ingvill Åshammer Sandbye

Herren er i sitt hellige tempel,
i himmelen har Han sin trone,
likevel er det i mitt hjerte Han bor,
som min Herre jeg vil Ham krone.

Herrens øyne skuer ut, Han søker å finne,
et oppriktig hjerte som kan innbys,
tett inntil Hans hjerte, der de får skue,
inn i Hans ansikts nådefulle lys.

© Ingvill Åshammer Sandbye